Kvalitetsmåling og brukermedvirkning i botilbud for utviklingshemmede i Nordre Aker bydel

I kveld, 16. juni 2016, skal det være møte i Bydelsutvalget i Nordre Aker. Et av forslagene som fremmes er fra Venstre- og Arbeiderpartiets representanter i Helse- og Sosialkomiteen. Etter at politikerne har mottatt ulike bekymringsmeldinger om tilstanden i omsorgs-tilbudene for voksne utviklingshemmede, foreslår de nå å gjennomføre en kvalitetsmåling av bydelens omsorgstilbud til sine ca. 95 voksne utviklingshemmede som bor i samlokaliserte boliger.

Forslaget fra bydelsdirektøren
Det kan se ut som dette forslaget vil falle, iallefall er bydelsdirektørens innstilling at en slik undersøkelse er dyr og unødvendig. Dyr fordi det er kompetansekrevende å gjøre en god metodisk undesøkelse. Unødvendig fordi Helseetaten gjennomførte en undersøkelse i 2014 som nylig er blitt offentliggjort – se eget blogginnlegg om dette. Dessuten skal Helseetaten gjennomføre en ny og vesentlig forbedret undersøkelse i høst. Så bydelsdirektøren har gode argumenter.

Verdien ligger i kunnskapen og forbedringstiltakene
Eller har han det? Verdien til en undersøkelse ligger ikke i selve undersøkelsen, men i potensialet for kvalitetsforbedring. Hvis en undersøkelsen avdekker åpenbare kvalitetsproblemer, blir det tydelig for alle og enhver at her må noe gjøres! Det er mye viktigere å avdekke problemene og iverksette effektive tiltak raskest mulig, enn å vente på en faglig god rapport om gjennomsnittstilstanden i omsorgstilbudet.

Hvis det hadde vært en åpen dialog mellom boledelse/beboere og deres pårørende, ville forslaget fra Venstre og Arbeiderpartiet vært overflødig. Som jeg har personlig erfaring med kan botilbud i bydelen drives i årevis med systemsvikt uten at effektive tiltak iverksettes. Det er bare et par uker siden siste episode hvor jeg måtte overvære at min forsvarsløse datter ble fratatt bevegelsesfrihet og noen av sine få ferdigheter av ellers dyktige miljøarbeidere. Helt uten grunn. Dyktige miljøarbeidere får rett og slett ikke tilstrekkelig opplæring og veiledning til å gjøre min datter og hennes likepersoners liv trygge og gode.

Hva er det som trengs?
Det som trengs er en helt annen innstilling til brukermedvirkning og kvalitetsarbeid. Det trengs en helt annen åpenhet og dialog mellom brukere/pårørende og ledere av omsorgstilbudene.

Jeg har et enkelt forslag til BU, motivert nettopp av dette. Det koster så å si ingenting, og har potensialet til å gi stor positiv effekt for livskvaliteten til voksne, forsvarsløse mennesker med et stort hjelpebehov i bydelen.

Gjørt det enkelt, effektivt og rimelig
Det som trengs er rett og slett en liten dose moderne brukermedvirkning og kvalitetsarbeid. Hva om følgende enkle tiltak gjennomføres i alle omsorgstilbud for voksne utviklingshemmede? :

1. Alle brukere og deres pårørende får samme spørreskjema fra enhetsleder.
2. Spørreskjemaet inneholder to spørsmål:
   1. Nevn tre ting som du er fornøyd med når det gjelder tilbudet du/ditt voksne barn mottar i boligen.
   2. Nevn tre ting som du synes burde forbedres i tilbudet du/ditt voksne barn mottar i boligen.
3. Enhetsleder samler inn svarene og lager en liten samlerapport. Deretter innkaller hun til husmøte hvor hun mottar berettiget ros for resultatene av hennes innsats i boligen. Man skal få ros når det er fortjent. Og ros for å ville forbedre seg. Deretter kan husmøtet bli enige om de viktigste forbedringstiltakene sammen.

Så enkelt kan det gjøres. Fokuser på dialog, læring, effektive tiltak og ikke på dyre kvalitetsmålinger. Det bydelen sårt trenger er en kultur for kvalitetsarbeid, samt effektive tiltak for å heve kvaliteten i omsorgstilbudene som har slitt med systemsvikt i årevis.

Lykke til med BU-møtet!