Brukermedvirkningen er en varm vind på vei inn i kommunale helse- og omsorgstjenester. Der den slipper til, rapporteres det om fornøyde brukere og bedre kvalitet på tjenestene. Brukermedvirkningen tar brukernes kompetanse på alvor, og inviterer brukerne til å bli medansvarlige i utformingen av omsorgstilbudet. Dette er framtida.
Framtida kunne og burde ha vært her forlengst. Men brukermedvirkningens varme vind møter motstand. Dørene holdes stengt, eller åpnes såvidt på gløtt. Et eksempel på lunken holdning til brukermedvirkning kan vi lese i referatet fra møtet i Helse- og Sosialkomiteen i Nordre Aker den 30. august i år.
Look to Hamar
Brukermedvirkning slipper ikke til av seg selv. Ledere må åpne dørene og slippe brukermedvirkningen inn. En leder som åpnet døren på vid gap omtales i tidsskriftet Fontene. Her lot arbeidsleder Erlend Skaret på Hamar en beboer være med på intervjuene når han skulle rekruttere en ny assistent for henne. Erlend Skaret synes at husmøter og forslagskasse ikke ga brukermedvirkning nok.
Slikt lederskap ønsker vi oss i bydel Nordre Aker også.
Individuell plan og ansvarsgruppemøter
Tilbake til møtet i Helse og Sosialkomiteen i Nordre Aker. Referat fra møtet ligger her. På møtet ber politikerne sekssjonssjef Sissel Aaarø redegjøre for framdriften på feltet brukermedvirkning innen bydelens helse- og sosialtjenester. Svaret hun gir politikerne er interessant på så mange måter. Her presenteres det i sin helhet. Hun sier:
Alle boligene har rutiner og prosedyrer for medvirkning. Alle får tilbud om individuell plan og det avholdes årlige og halvårlige ansvarsgruppemøter hvor både verger og koordinator er tilstede.
Vel, dette er intet nytt under solen. At lovpålagt arbeid med individuell plan gjennomføres i noen boliger er selvsagt bra. At hun nevner dette antyder at bydelsadministrasjonen er fornøyd med graden av brukermedvirkning. Hvilket også er interessant, men irrelevant. Det som er interessant og relevant er å høre om brukerne er fornøyde med graden av brukermedvirkning. Politikerne vet svaret. Jeg vet svaret. Svaret er nei.
Halvårlige møter gir liten mulighet til å påvirke tjenestetilbudet som min datter mottar hver eneste dag. Ansvarsgruppemøtene brukes dessuten til å ta opp andre forhold enn selve tjenestetilbudet. Dette er elementært.
Administrasjonen er fornøyd
Nei, brukermedvirkning handler om noe helt annet enn om administrasjonen er fornøyd med omfanget, dessverre. Look to Hamar, vil jeg si.
Det skal nå settes gang husmøter i noen boliger, starter opp i oktober. Mandat for gruppene som her skal møtes bestemmes i hver enkelt bolig da behovene kan være ulike.
Dette er fine saker og eksempler på tiltak som kan gi reell brukermedvirkning på individnivå. Hva med andre ideer? Går det an å tenke brukermedvirkning på systemnivå f.eks.? Har bydelen noen ambisjoner her?
Brukerundersøkelse viser at det er tre punkter som går igjen som beboere og verger ikke er fornøyd med. Dette omhandler i stor grad ferieavvikling, individuell plan og koordinator.
Det er jo flott at sekssjonssjefen spekulerer i hva brukerne er opptatt av. Og det før brukermedvirkningen har kommet ut av startgropa. Men brukermedvirkning handler mest om å være åpen for dialog og innspill. Da kan det hende hun kommer til å bli overrasket over hva brukerne synes fungerer bra og hva de ikke er fornøyde med. I så fall fungerer brukermedvirkningen etter hensikten. Ny kunnskap bringes fram og øker kvaliteten på tjenestene.
Det jobbes nå blant annet med en bevisstgjøring i ansvarsgruppemøtene hvor man bruker aktuelle begreper mer aktivt og tydeligjør dermed bruk av individuell plan og hvem som er brukerens koordinator
Dette er formuleringer jeg ikke skjønner noe av. Det har ikke noe med brukermedvirkning å gjøre.
Oppsummert kan vi si følgende. Hvis seksjonssjefens svar til politikerne representerer Nordre Akers ambisjonsnivå på området brukermedvirkning, så har bydelen et stykke igjen til entusiasmen vi ser i f.eks. Hamar.
Men vi er konstruktive. La oss gi bydelen litt slakk. Hamar ble ikke bygd på en dag.