Universell utforming – bra nok for alle?

Det bygges nye boliger for voksne mennesker med utviklingshemming i Nordre Aker. Dette har vi pårørende ventet på i mange år. I august fikk byggingen av boliger i den gamle bygningskroppen på Berg Gård i Nordre Aker mediedekning i Aftenposten. Vi pårørende mener at bydelen bygger boliger som ikke er egnet for alle de tiltenkte beboerne. Hva slags boliger bygges på Berg Gård, og hvorfor mener jeg at min datter ikke vil få et godt hjem der oppe?

Etter at innlegget sto på trykk, stoppet bydelsdirektøren byggingen i tre uker. Brukermedvirkningen ble slått på. Innspill som burde kommet før bydelen bestilte boligene for seks år siden ble hentet inn. Dessverre viste det seg at for min datter og tre andre voksne med multifunksjonshemming kom brukermedvirkningen for seint. Det var nå umulig eller økonomisk uforsvarlig å foreta nødvendige tilpasninger av boliger og fellesarealer. Vi pårørende til disse fire ser at de tilbudte boligene dessverre ikke vil kunne fungere som gode hjem for våre voksne barn.

Men vent nå litt. Hvordan kan det være mulig at ikke boligene vil fungere? Bydelen har jo fulgt lovverket og bestilt universelt utformede boliger. Oslo kommune har gjennomført kvalitetsrevisjon av byggeprosjektet. Ingen vesentlige problemer ble avdekket. Bydelspolitikerne har med jevne mellomrom bedt administrasjonen orientere om status i byggeprosjektet. Norsk lovverk stiller krav om at alle nye boliger skal være utformet etter prinsippet universell utforming. Og alle boligene på Berg Gård er jo vitterlig utformet etter kravene til universell utforming.

Så hva er problemet? Har vi pårørende gått helt bananas?

Universell utforming og diskriminering
Satsing på universell utforming er viktig som et anti-diskrimineringstiltak. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt universell utforming av virksomhetenes «alminnelige funksjon». Dette står i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Loven bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får adgang til offentlige lokaler, kafeer, busser, tog, biblioteker, museer, jernbanestasjoner mm. Universell utforming et et tiltak for å redusere denne form for diskriminering i samfunnet.

Tilbake til dagens tema. Hvordan kan universell utforming være utilstrekkelig. Universell betyr jo «gjelder for alle», ikke sant?

Nei, ordet universell i uttrykket universell utforming betyr ikke det. Det betyr noe helt annet, noe langt snevrere. Det finnes mennesker med behov som ikke dekkes av universell utforming. Mennesker med multifunksjonshemming er blant disse. Min datter har behov til utforming av en god bolig som går utover det som kalles universell utforming. Det er nettopp derfor det hadde vært så smart med brukermedvirkning i planleggingen av en ny bolig for henne og hennes likepersoner.

Boligens funksjoner
Universell utforming har altså snever og konkret betydning. Bygninger skal utformes slik at de er tilgjengelige uansett alder og funksjonsnivå i et «normalt livsløp». Eller mer konkret: boliger skal være utformet slik at også mennesker som bruker rullestol, men som ellers klarer seg med lite hjelp, skal kunne utnytte boligens funksjoner. Derfor er det laget regler som sikrer at rullestolbrukere kan snu rullestolen sin på badet. De sikrer også at rullestolbrukere kan bruke vasken, kjøkkenskap og kjøkkenbenk. Med universell utforming vil fler mennesker kunne klare seg selv uten hjelp i sin bolig. Alle boligens funksjoner skal være tilgjengelige. Dette er flott og viktig.

Når vi kommer inn på boligens ulike funksjoner, så nærmer vi oss sakens kjerne. Dette er noe som vi funksjonsfriske slipper å tenke på i det daglige. Dette er arkitektmat. La oss ta for oss et bad. Badet har en rekke funksjoner. På badet kan vi utføre «toalettfunksjoner», vaske oss, dusje, kanskje bade, vaske tøy og tørke tøyvask. Dette er iallefall det som regnes som vanlige funksjoner for et bad i dagens Norge. Svært få ville vurdere å flytte inn i en livsløpsbolig som ikke har et bad som tilbyr disse funksjonene.

Vel, du er heldig som ikke er multifunksjonshemmet. Hadde du vært det, så kan kommunen eller bydelen finne på å tilby deg en «livsløpsbolig» hvor intimstell må utføres i stua. I de neste 50 år. I de beste årene av ditt liv.

Nødløsning eller bolig for livet
Er du er syk, så tåler du nødløsninger. I en periode. Men mennesker med multifunksjonshemminger er ikke syke. De har en permanent tilstand som gjør dem avhengige av store hjelpemidler og hjelp til så å si alle daglige funksjoner. Dette har konsekvenser for utformingen av gode boliger for dem. Badet må være romslig nok til både beboer, hjelpemidler og hjelper. Universelt utformede bad på seks-syv kvadratmeter blir for trange. Faste installasjoner må plasseres slik at de store hjelpemidlene kan innplasseres. Det er også mange andre forhold man må tenke på i planleggingsfasen, men de lar vi ligge nå.

Individuell utforming
Poenget er at universell utforming er utilstrekkelig for denne gruppa. Gruppas krav blir for krevende. Kravene til universell utforming er ikke formulert for å ta høyde for plass til store hjelpemidler og plass til hjelper. I stedet er det behov for individuell utforming. Først med individuell utforming vil det bli mulig å utforme boliger som kan fungere som gode hjem for denne gruppen. Gode hjem som de kan leve sine beste år i og bli gamle i.

Eksempelet fra Kristiansand
Kristiansand Kommune har kjørt et prosjekt for å etablere boliger for åtte voksne med multifunksjonshemming. Rom- og funksjonsprogrammet er beskrevet i en egen rapport fra 2006. Tenk om Nordre Aker hadde lest denne før de begynte å planlegge boligene på Berg Gård!

Det er fantastisk å lese hvordan Kristiansand Kommune allerede fra første dag fokuserte på beboernes behov. Individuell utforming – ikke universell utforming – var mantraet. Her et et sitat fra rapporten:

For å kunne legge til rette for et mest mulig fleksibelt botilbud er det viktig at prosjekteringen tar utgangspunkt i de tyngste brukerne.

Dette står jo i grell kontrast til planleggingen av boligene på Berg Gård. Her har man gjort det motsatte. Bydelen valgte å se bort i fra brukernes individuelle behov.

Jeg anbefaler alle interesserte å lese rapporten.  Det gir innsikt i hvilke problemstillinger som bør vurderes i planleggingen av gode boliger for denne gruppen. Ikke minst gir rapporten innsikt i viktigheten av brukermedvirkning tidlig i prosessen.

Størrelse på bad
Vi kan ikke gå i detalj på alle konsekvenser av individuell utforming. Men vi kan peke på en åpenbar forskjell mellom individuelle og universell utforming. Vi tenker på størrelsen på badet. Hvis badet skal ha alle funksjoner antydet ovenfor, må det inn store hjelpemidler. Stellebord, badekar eller dusjbenk krever plass. Takheis, toalett, dusjstol, vask og skap likeså. Badet må også være stort nok til at det er en effektiv arbeidsplass for hjelperne. Det bør f.eks. ikke være slik at hjelpemidler må løftes vekk eller flyttes ut for at hjelper skal kunne utføre stell. I så fall ville dette være en sak for verneombudet.

I rapporten fra Kristiansand kommune sier de at funksjonelle bad må være minst 12 kvadratmeter store. Badene på Berg Gård var på seks-syv kvadratmeter, men etter at brukemedvirkningen ble slått på, kunne noen bad utvides ut i boligen slik at de ble ca. ni kvadratmeter. Men denne lille tilnærmingen til individuell utforming ville bli svindyr, da vegger og bad i hovedsak var ferdig bygd.

Brukermedvirkning og individuell utforming
Men tilbake til overskriften. Problemet er at det som kalles universell utforming ikke dekker behovene til alle. Mennesker med multifunksjonshemming har individuelle behov utover de som universell utforming tar høyde for. Rapporten fra Kristiansand kommune viser hvor stor avstanden mellom universell og individuell utforming er. Det gir ikke mening å lage standarder for en såpass liten brukergruppe. Skal vi bygge gode boliger for denne gruppen må de være individuelt utformede. Det krever brukermedvirkning fra første dag. Da først er det håp om at de får leve gode liv i gode hjem med sine naboer og hjelpere.

Forfatter: Truls Thirud

Far og verge til voksen multifunksjonshemmet kvinne. Lang erfaring som systemutvikler, lengst fra konsulentbransjen. Opptatt av likeverd for utviklingshemmede, spesielt de uten egen stemme.

7 kommentarer til «Universell utforming – bra nok for alle?»

    1. Takk for kommentar. Du har helt rett. Universell utforming hindrer selvsagt ikke diskriminering. Universell utforming er et tiltak for å redusere diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne.
      Jeg har endret mellomoverskriften og avsnittet i tråd med denne presiseringen.

  1. Takk for gode innspill. Hvor står saken nå? Jeg er selv mor til en multifunksjonshemmet datter på 18 år som bor på Jessheim. Det kan se ut som at bygging av nye boliger der er skremmende like saken på Berg gård, men jeg har ikke alle fakta enda. Det begynner jo dårlig når jeg som aktiv pårørende, som har meldt inn ønske om annen bolig, tilfeldigvis får høre «jeg tror de bygger noen nye boliger…» og i brevs form får beskrevet at «det er på det nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til hvem som skal få tilbud om leilighet der»…. Lykke til – til oss alle!

    1. Som sagt – takk for kommentar. Jeg har lyst til å skrive et langt svar. Men det vil nok egne seg bedre som et eget blogginnlegg 🙂 Det er 25 år siden ansvarsreformen. Kommuner og bydeler har ansvar for å tilby god omsorg for våre barn fra de fyller 18 år. Uansett hvor de bor.

      Vi pårørende til de 4 multifunksjonshemmede som takket nei til botilbudet på Berg Gård har rykket tilbake til start. Og det etter å ha ventet på egnede boliger i årevis. Bydelsadministrasjonen innrømmer systemsvikt, fadesen på Berg kunne lett vært unngått med brukermedvirkning i planleggingen. Vi pårørende ønsker å få i gang en ny prosess for å bygge nøkterne, men egnede boliger for våre barn. Boliger de kan leve lenge og bli gamle i. I utgangspunktet ønsker vi at kommunen skal ta ansvar for dette, og at vi skal involveres aktivt fra dag en. Politikerne i bydelen og i Oslo sentralt støtter oss. Det er vi glade for. Men dette vil ta tid. Jeg vil legge ut informasjon om hva som skjer i saken med ujevne mellomrom.

      Min erfaring er at det er mye ukunnskap rundt omkring i kommunale administrasjoner. Mer ukunnskap enn vond vilje. Denne mangelen på kunnskap kan føre til dyre og dårlige løsninger – som på Berg Gård. Det er vi engasjerte pårørende som må hjelpe kommuner og bydeler med kunnskapen de mangler. Snakk med de ansvarlige i kommunen, gå på møter, gi byråkratene voksenopplæringen de trenger, regn med motstand, men prøv å være konstruktiv allikevel. Jeg har lært svært mye av å være aktiv i en interesseorganisasjon med kunnskapsrike medlemmer og ansatte.

      Den 3. oktober legger Rettighetsutvalget fram sin rapport. Kanskje den kan bidra til et enda bedre lovverk som gjør at kommunene ikke lenger kan unndra seg ansvaret de har hatt nå i 25 år. Vi får se.

      Lykke til! 🙂

      1. Takk igjen. Åpent møte i kommunalt råd for personer med nedsatt funksjonsevne 25. oktober og jeg prøver nå å få med (mange) flere til å stille. Enhetsleder og tildelingsenheten skal informere om bygging, vedtak mv. Så dette blir spennende/trist/frustrerende – alt ettersom. Synd dere er tilbake til start etter mange års venting – lurer på om dette kan være en sak for Riksrevisjonen eller tilsvarende intern revisjon i Oslo kommune? De bryter jo prinsippet om brukermedvirkning (og sunn fornuft) så det holder. Rapporten fra Kristiansand kommune er jo en helt annen verden. Det blir spennende å følge dere!

        1. Fylkesmannen har faktisk nettopp gjennomført en kvalitetsrevisjon av Nordre Akers tjenester til utviklingshemmede. Den viser vel ganske tydelig at dette med brukermedvirkning og interesse for kvalitet på tjenestene har vært fraværende i den administrative ledelsen i bydelen. Rapporten er ikke lang – og ligger på sidene til Helsetilsynet.

Det er stengt for kommentarer.