Team Camilla på ferie i Danmark

Sommer er ferie, varmt vær, luftige klær og spennende nye opplevelser. Ferien lader batteriene og gir nye erfaringer som varmer langt ut på høsten. Det er viktig for Camilla å få gode ferieopplevelser også. Funksjonshemmingen hennes forutsetter tilrettelagte ferietilbud. Men når alt er tilrettelagt er det klart for gode opplevelser sammen med hennes hjelpere.

Munkholm ZOO
Danmark har mange dyreparker, og i 2015 vi besøkte to av dem. Camilla likte best Munkholm ZOO, den var helt suveren for henne. Dyreparken markedsfører seg som en barnevennlig park hvor alt skjer «i øyenhøyde». Den er kompakt, og helt greit tilgjengelig med rullestol. Vi kom tett på de «snille» dyrene som kaniner, geiter, gjess og kalver. De som var tøffe, fikk muligheten til å holde en diger pyton-slange. Vår finske venninne Sirpa nølte ikke et sekund.

Vi kjøpte en pose mat til dyrene ved inngangen. Maten var små runde knotter med tørrfor. Det ga fine opplevelser å mate de «snille» dyrene. Vi fikk bare lov til å mate noen av dyrene.

Munkholm-dyrepark
«Har du mer mat til meg, Camilla?»

Geitene kjente igjen posen med mat på 50 meters avstand! De kom stormende fram til gjerdet, klatret så høyt de kunne, klare for en matbit.

Geitene var så ivrige at vi ikke turte gå inn til dem. De fikk mat over gjerdet, slik bildet viser.

Dyreparken har mange kaniner, og det er lov å gå inn og ta opp kaninene. Damen på turistkontoret avslørte at barnebarnet hadde brukt over en time akkurat på denne attraksjonen. Kaninene er jo så søte! Men Camilla var litt usikker på disse hårdottene som beveget seg litt uforutsigbart og lagde nye og ukjente lyder.

I stedet gikk  vi inn i innhegningen der kalvene er. De var mye roligere. Det vil si, de var rolige inntil de oppdaget skolissene til Camilla. Skolissene viste seg å være noe av det beste de hadde smakt. De ville rett og slett ikke slutte å sutte på dem. Det ble et lite problem for oss å komme ut av innhegningen igjen uten å få med oss kalvene på slep.

Camilla var først litt usikker på dette med den nærgående suttingen. Men det var litt spennende også! Når vi forklarte at kalvene ikke var farlige, og demonstrerte med å klappe dem, så klappet hun forsiktig på den ene kalven hun også.

kalven-sutter
Så gode skolisser du har, Camilla!

Dronningens Ferieby
Base Camp i ferien var et super-tilrettelagt hus i Dronningens Ferieby rett utenfor Grenå på Jylland. Jeg sier Base Camp fordi vi var ute på tur fra frokost til kveld hver eneste dag. Huset vi leide, er det best tilrettelagte feriehuset vi noensinne har leid. Alle løsninger i huset var tilrettelagt. Hev-og-senkbar kjøkkenbenk, senger, servanter og toalett. Til og med spisebordet kunne høydejusteres! Alle dører var skyvedører, aldri i veien for noen. Og meget praktisk takheis (dansk: loftlift) mellom soverom og bad.

Design og service
Innredningen var i flott dansk design. Alle feriehusene viste seg å være nyoppusset. Huset hadde elektronisk lås, så det var ingen nøkler man kunne miste eller måtte levere ved avreise. Genialt! Det var selvsagt gratis wifi, og moderne flat-TV. TV-en fikk vi ingen bruk for, heldigvis.

Resepsjonen var bemannet av dyktige og hjelpsomme personer – også lørdag og søndag. Vi fikk gode tips om severdigheter. Der kjøpte vi også rabatterte billetter til noen av serverdighetene. Rabatten fikk vi fordi vi bodde i Dronningens Ferieby.

Team Camilla
Vi var fire som reiste sammen. Camilla, oss to foreldre og en venninne som kjente Camilla godt. Hun avlastet oss foreldre med Camilla innimellom. Det var fint å ha litt egentid et par dager, og fint for Camilla å være tett på andre enn bare oss foreldre.

Nabolaget
Grenå er en trivelig by. Siden det var 3-4 km fra Base Camp inn til sentrum, måtte vi bruke bilen for å ta en liten bytur. Inne i byen var det hyggelige gågater hvor man kunne shoppe litt, gå på kafe og bare ha det ferie-trivelig.

I havna ligger Kattegatcenteret, bare en drøy kilometer fra Base Camp. Et flott opplevelsessenter som var populært for barnefamilier. Camilla likte seg godt her og var ikke redd for de store haiene, selv om de kom ganske nær. Heldigvis var det solid glass mellom oss og haiene. Bildet på toppen av bloggen er fra et akvarium med mindre fisker i Kattegatcenteret.

Nabolaget har også flotte utsiktspunkter med lange strender med hvite små rullesteiner. Du kan reise dit, ta med medbrakt lunch og ha en rolig ettermiddag. Men jeg avslører ikke hvor, du må spørre på turistkontoret. 🙂 Det var umulig å komme ned på stranden med rullestol. Men Camilla synes det var morsomt å være med på å kaste små rullestein mot vannet og være den som lagde morsomme lyder når steinene traff vannet eller stranda.

utsiktspunkt

Andre muligheter
Vi dro en tur til Aarhus, bilturen tar nesten en time. Der shoppet vi litt og spiste medbrakt niste på torget utenfor domkirken. Som vi også besøkte. Camilla likte den rolige stemningen i domkirken. Og der inne slapp vi unna den eneste lille regnskuren vi fikk på Danmarks-turen.

Ebeltoft har et fint glassmuseum. Det er rett nok litt trangt med rullestolen, men Camilla koste seg og oppførte seg eksemplarisk. Hun likte de fine fargene og den rolige stemningen på museet. Og museet har handicaptoalett. Noe vi alltid setter pris på. Dessverre er ikke gamlebyen spesielt rullestoltilgjengelig. De grove brosteinene er sjarmerende men helt umulige å bevege seg på i rullestol. Vi kjøpte en is på en kafe, så dro Camilla og jeg tilbake til havna og gikk en tur mens damene shoppet. I havna hadde vi en fin tur og kikket på folkelivet, båtene og guttene som fisket.

Vi besøkte også Ree dyrepark, og hadde store forventninger. Denne dyreparken har mange store og eksotiske dyr. Dyreparken viste seg å ikke være spesielt godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Vi forserte bratte bakker som krevde full innsats av to hjelpere bak rullestolen. Men de hadde giraffer og antiloper i et stort område. De som ikke bruker rullestol, kan betale for å være jeep-passasjerer og kjøre langsomt rundt blant giraffene og antilopene. Gepard-matingen var populær,  gepardene løp så fort etter maten i løpestrengen at vi nesten ikke så dem.

Da vi kom hjem til Base Camp på kvelden, protestererte Camilla lett. Hun ville gjerne finne på enda flere ting å gjøre før kvelden satte inn. Da skjønte vi at hun hadde hatt en fin dag. Vi godt voksne var allerede mette på inntrykk og litt slitne etter dagens strabaser.

Det ble en fin og veldig godt tilrettelagt ferie, og jeg tror vi kommer til å besøke Dronningens Ferieby flere ganger. Det var på denne ferien Camilla begynte å si ordet TIKS.

Hjem igjen tok vi dagfergen Fredrikshavn – Oslo. Innseilingen til Oslo i ettermiddagssolen i august var magisk. Sol og varme, frisk vind og småbåter som cruiset rundt fergen. Camilla var helt enig, der hun koste seg i stolen sin med solbriller og vinden i håret.

PS. Neste gang tar vi med overmadrasser. Vi godt voksne foreldre synes madrassene i feriehuset var litt harde.

Forfatter: Truls Thirud

Far og verge til voksen multifunksjonshemmet kvinne. Lang erfaring som systemutvikler, lengst fra konsulentbransjen. Opptatt av likeverd for utviklingshemmede, spesielt de uten egen stemme.