Det er vondt å vanskelig å se at kvaliteten på tjenestene som pårørende mottar ikke er gode eller forsvarlige. Det er enda vanskeligere for pårørende å agere konstruktivt for å bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. Klager kan hjelpe, men å bidra til varig kvalitetsheving krever mer enn å bare klage, dessverre. Smarte klager har mye større effekt enn sinte pårørende.
Her er noen ressurser for deg som ønsker å bidra til bedre kvalitet på tjenestene en pårørende med utviklingshemming mottar.
Organiser deg
Vurder å melde deg inn i en interesseorganisasjon som har et aktivt lokallag eller fylkeslag. Norges Forbund for Utviklingshemmede (NFU) eller LUPE er to mulige organisasjoner. Det finnes selvsagt mange andre også. Selv har jeg god erfaring med å være medlem i NFU i Oslo Fylkeslag. Her har jeg også vært styremedlem i to perioder.
NFU tilbyr både juridisk hjelp og tilgang til likepersoner som man kan diskutere utfordringene med. Her i Oslo har de også månedlige uformelle møter på Sagene Samfunnshus for pårørende og medlemmer.
Lover og regler
Det er lurt å kjenne til lovgivningen på feltet, da særlig Helse- og omsorgstjenesteloven, Arbeidsmiljøloven og Forvaltningsloven. Det kan også være nyttig å kjenne til FN’s Erklæring om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).
I nummer 5-2023 av NFU sitt medlemsblad – Samfunn for Alle – skriver advokat Tor Omar Heyerdahl Nyquist en liten artikkel om lovens krav til kvalitet på kommunale tjenester og kravene til likestilling i CRPD.
Lykke til med endringsarbeidet!
Ressurser
- Helse- og omsorgstjenesteloven
- Arbeidsmiljøloven (sier noe om lederes plikt til opplæring og veiledning av ansatte i tjenestene bl.a.)
- Forvaltningsloven (sier noe om forsvarlig forvaltning, klageadgang, rett til å ta med støtteperson i møter osv.)
- BUFDIRs veiledning til kommunene om konsekvensene av CRPD.
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Dette er et nøkkeldokument som beskriver nødvendige rutiner for avvikshåndtering. Ledere har plikt til å registrere alle avvik. Deretter skal de foreslå korrigerende tiltak – i samråd med berørte parter, selvsagt. Så skal tiltak følges opp planmessig. Har tiltakene hatt ønsket effekt? Registrering av avvik er altså kun en liten del av jobben. Dette er det en del ledere som ikke helt har forstått.