Brukermedvirkning: vrient, men lønnsomt

I dag flyttet Camilla inn i ny totaloppusset bolig i gammel vernet bygningskropp i Vinkelveien 7. Det blir et helt nytt liv for henne og hennes hjelpere. En ting at det endelig blir plass til nødvendige hjelpemidler – og hjelpere – på badet hennes. Dette har vi ventet på i mange år.

En kuriøs ting er at det er montert en del hjelpemidler som er uten funksjon eller i veien for Camilla og hennes hjelpere – fordi Omsorgsbygg igjen glemte å involvere oss foreldre i planlegging av innredning av boligen. De er opptatte av å sette opp hjelpemidler til en tenkt neste leietaker – ikke den som bor der nå.

Ikke bare er dette sløsing med ressurser å montere unødvendige hjelpemidler som bøyler på bad og armlener ved toalettet som aldri vil bli brukt av Camilla. Men nå «setter Omsorgbygg foten ned» når vi foreslår å fjerne disse hjelpemidlene som er uten funksjon eller i veien. De vil ikke bruke mer ressurser på å fjerne hjelpemidler som er satt opp. De kan jo teoretisk være nyttige for neste leietaker om 20, 30 år, må vite. Og det samme gjelder visst naboleilighetene også.

Litt dumt at vedkommende ikke satt foten ned i møtet hvor Omsorgsbygg bestemte seg for å droppe brukermedvirkningen i tilpasning av leilighetene til de hjelpetrengende som faktisk skal bo der. I mange år. Da kunne mange tusener vært spart. For Oslo Kommune. For skattebetalerne.