Å delta i eget liv

Det er stor forskjell på å være deltaker og tilskuer. Som deltaker får du vist hva du kan. Du mestrer, får brukt dine ferdigheter og kan påvirke dine omgivelser. Som tilskuer kan du kun observere det andre gjør. Du forholder deg passiv. Ingen forventer at du skal mestre noe som helst.

Mennesker som mangler talespråk og har store kognitive vansker får mye hjelp. Når man mangler talespråk, blir det lett slik at  hjelperen slutter å snakke til deg. Han får jo ingen tydelige svar. Språket blir slått av. Den som trenger hjelp blir utrygg. Hun føler at hun ikke lenger blir sett. Noen ganger får den hjelpetrengende så mye hjelp at hun ikke engang får delta i eget liv.

Det er stor forskjell på å bli matet og få lov til å spise selv. Det er stor forskjell på få velge når du vil drikke og å bli servert av din hjelper. Det er stor forskjell på å bli spurt om du vil være med og måtte se på. Noen opplever å være tilskuere så ofte at de mister interessen for å delta og mestre. Camilla er heldig, hun liker fremdeles å delta i eget liv.

Forleden var vi innom Camillas midlertidige leilighet. Der skal hun bo mens bydelen bygger om den gamle boligen så den skal bli funksjonell både for Camilla og hennes hjelpere. I leiligheten var det festet en del ting på veggene som var i veien og skulle skrus ned. Jeg hadde tatt med en elektrisk skrutrekker og var i ferd med å skru ting ned. Camilla satt i rullestolen. Og så på. Hun var tilskuer.

«Vil du hjelpe pappa og skru ned gelenderet?» spurte jeg. Camilla rettet seg opp i rullestolen, øynene hennes lyste opp og hun smilte. Det betyr «ja» på hennes kroppsspråk. Ingen tvil om det.

«Ja, da må du bli med helt inntil og hjelpe meg å holde skrutrekkeren», sa jeg. Jeg hjalp henne med rullestolen, den er vanskelig for henne å manøvrere alene. «Er du klar for å skru litt?», spurte jeg. Hun lente seg forover og holdt på skrutrekkeren. Jeg kjørte den på lav hastighet så hun kunne kjenne rotasjonsbevegelsen. Hun lo. Hun deltok. Hun slapp å være tilskuer. Hun fikk nye impulser. Hun ble sett. Det er ikke alltid det skal så mye til.

Det er stor forskjell på å bli sett og bli oversett.

Det er gøy å delta

 

Forfatter: Truls Thirud

Far og verge til voksen multifunksjonshemmet kvinne. Lang erfaring som systemutvikler, lengst fra konsulentbransjen. Opptatt av likeverd for utviklingshemmede, spesielt de uten egen stemme.

2 kommentarer til «Å delta i eget liv»

  1. Vi ønsker alle kontroll over eget liv og delta. Fantastisk bilde av Camilla hvor hun kontrollere og deltar i skrueborringen… 🙂

Det er stengt for kommentarer.