Bydelenes hemmelige tjenester

Helseetaten har nylig offentliggjort resultatene fra en bruker- og pårørendeundersøkelse blant mennesker med utviklinghemming som bor i samlokaliserte boliger i Oslo. Undersøkelsen er utført etter oppdrag fra Bystyret. Dette er et prisverdig tiltak, og helt nødvendig, da det viser seg å være helt frivillig om bydeler og boledere ønsker å forholde seg til kvalitet på tjenestene som leveres. Nå skal de iallefall måles årlig av et uavhengig organ. Det er en god start på innføringen av kvalitetstenkning i omsorgen for voksne utviklingshemmede.

Helseetaten har lang erfaring med å gjennomføre kvalitetsundersøkelser i bydelens hjemmetjenester, sykehjemstilbud mm. Se info om dette på nettsidene deres.

Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av 2014. Rapporten fra den kan lastes ned fra Helsetatens nettsider. Undersøkelsen ble gjennomført dels som intervjuing av brukere, dels som en spørreundersøkelser for brukere og pårørende. Det er viktig at pårørende/verger får lov å uttale seg. Borgere som min datter Camilla mangler verbalspråk, og har kognitive vansker, så vi pårørende må være hennes stemme i hennes møte med verden. Uten oss blir hun ikke hørt.

Jeg husker godt at jeg svarte på undersøkelsen. Hurra – endelig var det noen som var opptatt av hvordan min datter hadde det i sitt omsorgstilbud! Jeg skrev et langt svar i fritekst om hva de burde stille spørsmål om og hvor store kvalitetsforskjellene er mellom botilbud og bydeler. Og at her er det mye å forske på for de som ønsker det. Forsk i vei! – var min oppfordring.

Formål
Det står i forordet til rapporten at «Formålet med undersøkelsen er å gi Oslo Kommune og bydelene en oversikt over hva brukerne mener fungerer bra og hva som bør forbedres i botilbudene». Begge formålene

  • hva som fungerer bra, og
  • hva som bør forbedres

er sentrale temaer for denne bloggen. Derfor er også rapporten interessant lesning.

Likepersongruppe
Jeg er med i en likepersongruppe i NFU. Vi er pårørende til multifunksjonshemmede og språkløse mennesker. Vi jobber for at denne gruppa skal kunne leve gode liv i trygge hjem  under kommunal omsorg. Likepersongruppa har vært så heldige å få et møte med Helseetaten. Vi ble invitert til å foreslå forbedringer av spørreskjemaer for kommende undersøkelser. Det var på dette møtet en av deltakerne fra Helseetaten spøkefullt omtalte tjenestene voksne utviklingshemmede mottok som Bydelenes hemmelige tjenester.

Hemmelighold
Betegnelsen er treffende på mange plan. Det hun først og fremst tenkte på var nok at det tok lang tid før Oslo kommune sentralt oppdaget at de hadde et tilsynsansvar for tjenestene voksne utviklingshemmede mottar i bydelene. Mens kvalitetsmålinger innen andre helse- og sosialtjenester er godt etablert, startet byomfattende målinger av kvalitet for utviklingshemmede først i 2014. Dette til tross for at Oslo Kommune har tross alt hatt ansvaret for å skape gode hjem for voksne utviklingshemmede siden Ansvarsreformen (HVPU-reformen) i 1991.

I min datters botilbud gjelder hemmeligholdet flere forhold. Pårørende får ikke innsikt i planer for virksomheten. Nye hjelpere ansettes får ansvaret for omsorgen for våre barn uten at vi pårørende blir orientert. Vi vet at flytting til antatt mindre institusjonspregede lokaler har vært planlagt lenge. Men planleggingen skjer uten at de berørte involveres i prosessen. Hemmelighold kan dessuten brukes til å dekke over uforsvarlig praksis. Et grovt eksempel i så måte opplevde vi da en tidligere boleder besluttet at Camilla skulle vekkes grytidlig fire dager i uka for å løse det hun kalte «et turnusproblem». Camilla ble regelmessig vekket til to timers passivisering. I sitt eget trygge hjem. Uten å begripe hvorfor. Hun er jo trøtt og vil sove. Praksisen foregikk i månedsvis uten at vi pårørende ble spurt eller orientert. Heldigvis fantes det hjelpere med moralsk ryggrad og samvittighet som til slutt meldte fra, slik at vi fikk stoppet denne praksisen.

Betegnelsen hemmelige tjenenster var dessverre mer dekkende enn representanten fra Helseetaten forsto.

Forskjeller mellom bydeler
Tilbake til selve undersøkelsen. Den har brutt ned svarprosenter pr. bydel. På side 38 er det en samlet framstilling over alle bydelene. Hvis man leser tabellene ser vi at det er store variasjoner mellom dem. I Nordstrand er man fornøyd med ferietilbudet (score 4.9 av 6), mens f.eks. Søndre Nordstrand (1.9), Alna (2.9) og Bjerke (3) kanskje har noe å lære. I min bydel – Nordre Aker – ser jeg at på spørsmålet om «Alt i Alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar» så får de en score på 4.8 av 6. Det er jo et bra gjennomsnittstall. Bydel Bjerke ligger på 4.2, også ganske bra. Noe som bare viser at variasjonene i tjenestekvalitet er store innen en og samme bydel – kfr. sakene i Dagbladet om omsorgen for en gruppe autister i Villa Eik.

En styrke ved rapporten er at den har tatt med en del sitater fra brukere og pårørere har skrevet. De gir et innblikk i den store spredningen i utfordringer og kvalitet som rapporten prøver å gape over. Det er ingen enkel sak å lage en undersøkelse som er relevant for alle brukerne uansett ferdigheter og hjelpebehov.

Verktøy for forbedring?
Men hvordan rapporten skal brukes som verktøy for å sette inn forbedringstiltak der de trengs, er uklart for meg. Det er godt kjent at det er store variasjoner i omsorgstilbudet innen en og samme bydel. Denne variasjonen drukner litt datamaterialet. Det er ikke nødvendigvis bydelene som trenger tiltak, men det enkelte botilbud som sliter med systemsvikt over tid.

Hvordan kan f.eks. rapporten brukes til å identifisere botilbud som drives godt og som man kan lære av? Og hvordan kan den si noe om utfordringene med å gi gode tilbud til språkløse multifunksjonshemmede? Eller hvordan identifiseres botilbud hvor det må settes inn tiltak for å heve kvaliteten rund baut? Hva gjøres i botilbud hvor beboerne er fornøyde med f.eks. ferietilbudet, og hva kan øvrige botilbud lære av dette? Eller – hvordan skiller kvaliteten på tilbudene seg med graden av omsorgsbehov? Er det slik det kan se ut – at bydelene sliter mest med kvaliteten i tilbudene til brukere med størst omsorgsbehov?

Til tross for dette er det flott at det endelig kastes lys over bydelenes «hemmelige tjenester». Undersøkelser som dette vil på sikt bidra til mer åpenhet, mer brukermedvirkning, mer faglighet, bedre tjenstekvalitet og bedre arbeidsplasser for de mange dyktige hjelperne som arbeider der. Og det gleder vi oss til.